Kriterier for eksamensoppgavene

Kriterier som er lagt til grunn for eksamensoppgaven.
Eksamensoppgavene skal være utformet/formulert slik at vurderingen gir grunnlag for en helhetsvurdering av studentens kompetanse slik den er beskrevet i læreplanens mål.

Eksamensoppgavens struktur og innhold skal stille studentene overfor ulike former for intellektuelle utfordringer, og gi dem muligheter til å vise i hvilken grad de kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i virkelighetsnære situasjoner, problemstillinger og arbeidsoppgaver.

Kriterier som legges til grunn for tverrfaglige oppgaver.
Når studenten skal vurderes i en tverrfaglig oppgave, må oppgaven være utformet slik at det kreves kompetanse fra flere fag/fagområder for å løse oppgaven. Dette innebærer en integrering av målene som skal prøves, i oppgaveteksten(e). Deres kompetanse skal utfordres i forhold til å kombinere kunnskaper fra flere fag, belyse oppgaven fra ulike perspektiv og ikke minst kunne anvende kunnskapene i nye sammenhenger.

En tverrfaglig eksamen må ikke oppfattes som en eksamen der alt skal prøves i bredden i samtlige fag. Det vil være utvalgte mål som prøves og skal vurderes.

Eksamensoppgaven og inndeling i nivåer.
Eksamensoppgavene skal bygges opp fra det enkle til det mer krevende; fra reproduksjon av fakta til å forstå og anvende kunnskapen til analyse og vurdering. Vurderingsarbeidet skal ta sikte på å klarlegge ulike forhold: hvilken oversikt og forståelse eleven har tilegnet seg, evnen til å bruke kunnskapen, evnen til å vurdere og evnen til å se sammenhenger.

Sensurering er en prosess, der sensor i første fase må ta utgangspunkt i helheten og nivågruppere eksamensbesvarelsen. Fase 2 vil være å vurdere de delferdigheter som mestres og sammenholde det med helhetsinntrykket, før sensor setter sin endelige karakter på sensorskjemaet. I fase 3 settes den endelige karakteren ved å sammenholde sensorenes karakterer. Dersom det er avvik i karaktersettingen, er det nødvendig med en dialog der årsakene til avviket drøftes med bakgrunn i sensorskjemaet. Endelig karakter føres på karakterlisten.

Hvis sensorene ikke kommer til enighet, vurderes besvarelsen av oppmann som avgjør karakteren.

En god regel under sensurering er at det skal være en åpen og helhetlig vurdering av studentenes prestasjon med vektlegging på det positive og ikke bare det negative i besvarelsen.

Vurderingsskjema for sensur er et nyttig verktøy som skal brukes i sensureringsarbeidet. Sensor skal i generelle termer beskrive hvordan studenten mestrer målene i eksamensoppgaven, positivt som negativt. Det er ikke bare svar og løsninger som skal vurderes, heller ikke i fag som tradisjonelt blir oppfattet å ha rimelig faste svarmuligheter. Vurderingen skal også ta hensyn til hvordan studenten resonnerer seg fram til løsningen på oppgaven.